Nå har jeg snart vært sykemeldt i 7 uker. Jeg leste for mange måneder siden et innlegg der noen oppfattet de som tar ut sykemeldinger som late, som snyltere og som folk som kun er på jakt etter fri eller en såkalt “ferie”. Jeg kjenner jeg blir rett og slett irritert av det synet som kom frem der. Er det noe jeg virkelig ønsker nå så er det å kunne være tilbake på jobb. Tilbake i en vanlig hverdag. Å ha noe som oppholder meg, som tar fokuset vekk fra sykdommen. Jeg holder på å gå på veggene av å gå hjemme dag etter dag. Savnet etter ungene på jobb er stort! Savnet etter å ha noe å gå til er ubeskrivelig.

Samtidig ligger jeg ikke hjemme på sofaen å later meg nei, jeg leser. Jeg jobber med det jeg kan, for å holde fokuset på noe positivt. Nå er fokuset på å klare eksamen den 12.desember. Så dere der ute som tror vi sykemeldte kun nyter “ferien” vår.. dere tar alvorlig feil. Vi har alle et valg om hvordan vi vil se på en sak, hvilket perspektiv vi vil innta oss og hvilket menneskesyn vi har. Og de valgene vi tar vil alltid komme til å berøre deg selv og andre.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Denne sykemeldingsperioden min har jeg dermed lært mer om meg selv enn jeg kanskje hadde gjort ellers. Jeg har blitt mye mer bevisst på det faktum at vi hver dag står ovenfor et enormt spekter av valg som vi må ta. De valgene kan avgjøre hvorvidt vi klarer oss godt eller ikke. De siste dagene har jeg våknet opp med nye utslett (helvetesild), hvor jeg har fått valget: Skal jeg la dette prege min dag? Skal dette usle utslettet få ødelegge mulighetene i dagen som venter meg? Skal jeg la dette gjøre meg dyster og trist? Jeg har et valg om hvilke følelser jeg skal la meg selv innta. Jeg kan bli sint, irritert, redd, trist. Glad er det vanskelig å bli. Men jeg kan holde humøret oppe ved å tenke at det kunne ha vært så mye verre. Jeg velger dermed å sette et plaster på utslettet og vips, der var det utav verden. For en stund i alle fall. Jeg har også hatt dundrende hovedverk og kvalme. Med det har jeg tatt paracet og prøvd å spist noe salt. Det har hjulpet! Det jeg prøver å få frem er at vi alltid har et valg, hvordan vi vil ta tak i utfordringer og hvorvidt vi vil at ting skal kunne prege oss enten positivt eller negativt.

Don`t worry, be happy.

Det som også er sentralt i vår verden i dag er vårt menneskesyn. Vårt syn på menneskeheten. Vårt syn på barn. Vår bevissthet om påvirkningskraft på de vi har rundt oss. Jeg brenner virkelig for barn. Jeg har et barnesyn som ser på barn som utrolig kompetente! Jeg er sterkt imot gammeldags oppdragelse, hvor fokuset var på strenge regler og lydighet. Barna skulle være stille, for da var de liksom “snille”. Man så på barn som tomme beger som trengte påfyll. Kan du tenke deg noe så forferdelig? Barns medvirkning og medbestemmelse rustnet vekk, de fikk ikke komme til fordi man trodde ikke de hadde noe å bidra med. De voksne visste alltid bedre og måtte dermed ta alle valg for barna. Jeg får helt frysninger bare jeg skriver dette, synest det er helt forferdelig å tenke på. Jeg husker at det var tendenser til dette barnesynet da jeg vokste opp. Og det er kanskje derfor jeg er blitt så fryktelig bevisst og fått et brennende engasjement for at et slikt barnesyn skal IKKE jeg innta meg. Jeg jobber sååå hardt for å motbevise dette, og for å få frem at barn er utrolig kompetente vesener med fantastiske egenskaper og evner. De trenger kun at vi legger til rette for at de skal få lov til å utvide og bruke evnene sine.

Dette bildet under er meg som liten, til denne lille jenta ville jeg ha sagt: Jeg har troen på deg. Du kommer til å møte en del motstand i livet men d vet jeg at du vil klare! <3

Barn er som nystøpt sement, alt som faller ned på dem vil sette spor. Enten i retning positivt eller negativt. Voksnes kommentarer, holdninger, handlinger, kroppsspråk, uttrykk osv vil alle sette spor i barna. Jeg har fått et par slike spor, et par kommentarer, som jeg kjenner ekstra godt på den dag i dag. Jeg vet at de har preget meg. Vi har alle et valg. Vi har et valg om hvordan vi vil se på barn, og hvordan vi vil at våre valg og vårt syn skal prege dem. Noe av det fineste jeg vet er når voksne er i stand til å si unnskyld til barn. Det er ikke bare barn som skal unnskylde oss voksne når de gjør noe dumt, det er like fullt vi som skal unnskylde oss når vi vet vi har gjort noe som påvirker dem negativt, eller når vi vet vi sa eller gjorde noe galt.

Jeg husker spesielt en episode i praksis, hvor jeg feiltolket en situasjon med to barn. I ettertid fant jeg ut at jeg hadde tolket denne situasjonen helt feil. Jeg gikk tilbake til dette barnet som hadde blitt urettferdig behandlet iforhold til hvordan situasjonen faktisk var. Jeg satt meg ned på nivå med barnet, så dette barnet dypt inn i øynene og sa unnskyld for at jeg hadde tatt fryktelig feil. Reaksjonen hennes gir meg enda den dag i dag frysninger, hun kastet seg nemlig rundt halsen min. Hun sa ikke et ord. Men det kroppspråket hennes sa nok. Jeg var tilgitt. Hun var forstått.

Vi har alle et valg om hvordan vi vil se på utfordringer, hvordan vi vil takle ulike hendelser og i hvilken retning vi vil hendelser skal prege oss. Samtidig har vi et valg om hvilket menneskesyn vi vil skal prege oss og de rundt oss. Grip de valgene du står ovenfor, med en bevissthet om hva du vil få ut av nettopp det valget du tar.  

#vårevalg #barn #kompetent #positivitet #takknemlighet