MS, you are going down :)

Da var jeg endelig i gang med behandling! 😀 Kunne ikke vært mer fornøyd!

Jeg møtte opp på onkologisk avdeling kl 09.30 på sykehuset i går. Da de ropte meg opp ble jeg ført inn på et behandlingsrom som kunne romme opptil 6 pasienter. Jeg var den første som ankom og fikk plass i en behagelig Stressless-stol. Det gikk hele tiden kreftpasienter som fikk cellegift-behandling ut og inn fra rommet. Veldig trist å se alle de flotte menneskene som kom inn, når jeg visste hvilken forferdelig sykdom de bar på. Unner ingen slike sykdommer. Livet er urettferdig. Men man kan bare gjøre det beste utav det utgangspunktet man får.

De startet med å sette inn veneflon og gi meg en dose kortison før selve behandlingen. Dette for å hindre at allergiske reaksjoner skulle oppstå. I selve rommet var det tre sykepleiere som tok seg av kreftpasientene og to sykepleiere som tok seg av meg. 

Denne behandlingen var ikke blitt gitt til MS pasienter her før, så de to sykepleierne som passet på meg var på en slags opplæring av hun som hadde erfaring med medikamentet på kreftpasienter.


 

De spurte om jeg var klar, og jeg svarte ja, selv om jeg egentlig ikke var klar i det hele tatt. Tror ingen føler seg klar rett før en slik uvanlig opplevelse. Men dermed satte de i gang selve behandlingen, kl var nå 10.30. Jeg kjente kriblingen i armen da stoffet ble innført og ble litt varm, men ellers ingen reaksjoner. De startet med veldig lav hastighet på innføringen i starten, så de var veldig forsiktige med meg. Det var veldig betryggende at de var der hele tiden, selv om jeg ble veldig bevisst på å kjenne etter i kroppen når de hele tiden spurte og så til meg om det gikk greit.


Pepsimax var ihverfall på plass, da pleie som regel alt bli bedre 🙂

Etter den første timen og de hadde steget hastigheten på injeksjonen, fikk jeg plutselig blodtrykksfall, ble veldig varm, kjente kribling/kløe i halsen og fikk kraftig hjertebank. De stoppet dermed behandlingen og gav meg et annet medikament intravenøst som skulle dempe reaksjonene. De satte meg også på et annet drypp slik at jeg hele tiden skulle ha nok væske i kroppen. Da blodtrykket var tilbake til normalen igjen og jeg hadde fått mat og drikke i kroppen, fortsatte de behandlingen.


 

Etter vel 5 timer var behandlingen over, men jeg måtte bli igjen en time til på overvåking for å sjekke om jeg fikk noen bivirkninger etterpå. Det gjorde jeg ikke, så alt gikk helt strålende 🙂

Nå vil det ta mellom 6-12 uker før behandlingen vil virke og forhåpentligvis ha effekt på sykdomsforløpet mitt. Immunforsvaret mitt vil fortsatt være svekket, så jeg må fortsette å sprite meg ofte og unngå syke mennesker. Om 2 måneder skal jeg tilbake for å ta ny MR, da vil vi kunne se om det er kommet nye attakk/arr i hjerne eller ryggmarg. Og deretter vil neste MR etter der igjen vise om medisinen har hatt effekt på meg. Neste behandling intravenøst blir nå om 6 måneder.

Om en måned vil jeg forhåpentligvis være klar og ha hentet frem kreftene mine til å være tilbake på jobb. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å se barna igjen. Jeg har sendt ut en advarsel til arbeidsgiveren min om at barna kommer til å bli flate som pannekaker av alle klemmene mine den dagen jeg ser dem igjen! Det skal bli fantastisk å komme tilbake til en vanlig hverdag igjen 🙂 Så krysser jeg alt jeg har for at medisinen vil ha effekt på meg!

Tenk positivt og hold humøret oppe, så blir alt så mye lettere 😀


 

Ønsker alle en strålende helg 🙂 Ta vare på hverandre! <3

12 kommentarer

Siste innlegg