I`m blessed!

To daga igjen til avreise! Herligalondon!

 

Me skal vera på Flesland til 08.20 på mandags morgon, så det blir tidleg opp for å ta ferge. Flyet vårt landar i Moskva i 5 tida på ettermiddagen. På flyplassen vert me henta av sjåføren vår som står med eit slikt skilt og ventar på oss:

 

 

Under flyturen kjem eg nok til å ha på meg munnbind for å hindre smitte. Sikkert mange som sitt og hostar og harkar rundt om. Både mamma og Marius har jo vært litt forkjøla i det siste- så eg held den avstanden eg kan frå dei. Blir eg forkjøla no- så får eg ikkje ta behandlinga. Og den sjansen tek eg ikkje. No er eg så nærme mål at no må eg berre gjer det eg kan for å komme over målstreken.

 

 

Deretter skal sjåføren kjøre oss til hotellet som pappa skal bu på. Der me blir henta dagen etterpå, tirsdag kl 12, for å bli frakta til sjukehuset. Heldigvis har eg med meg gode Marius`en min ein periode, og snille pappsen – under heile opphaldet. Det betyr masse at eg heile tida kan ha folk eg er glad i, rundt meg!

 

 

 

Spennande tider altså!! No har eg gått så lenge med nerver at eg er rimeleg klar for å komme i gang og få dette overstått. Eg gruar meg ikkje like mykje til behandlinga lenger, tenkjer at det kjem til å gå heilt fint. Ingrid som eg har blitt litt kjend med gjennom sosiale medier, er allereie starta med same behandling i Moskva og ligg no ei veke forran meg i skjemaet. Men det er veldig betryggande å ha ho som sender meg snappar undervegs slik at eg blir endå meir forberedt. Ho seier at det er lite å grue seg til, så då stoler eg på det 🙂 Det eg gruar meg mest til er nok no å reise frå nære og kjære.

 

    

I morgon skal me samlast heile familien oppe hos mammo for å ta farvel, siden me reiser så tidleg på mandagen. Dette blir nok ganske så tøft. Men det er jo berre 1 mnd til me sjåast igjen, heldigvis! Satsar på at lille Dex kjenner meg igjen, sjølv om det går så lang tid..

 

 

Kofferten er også omsider klar, trur eg… Er ein liten som tusslar rundt og ofte set seg midt oppi kofferten i håp om å bli tatt med. Håpar berre ikkje eg har gløymt noko viktig! Nok av “safe” mat under sykehusoppholdet er i alle fall sikra :p Blir overhodet ingen slankekur dette nei :p Kommer sikkert til å trille heim igjen med både nokon ekstra kilo frå all maten og måneansikt av steroidebehandlingen! Kan jo bli morsomt!

 

  

 

Eg er heilt overvelda av all støtte og omtanke som eg har fått i det siste. Ikkje berre i form av bidrag i kronerullinga, men også gåver og meldingar utanom. Eg er verkeleg heldig! Ja, har vært uheldig med tanke på diagnosen. Men fyttikatta så blessed eg er med tanke på folka rundt meg!!

 

 

Mandag denne veka var eg på cafè med mi gode venninde, Ida, på formiddagen. Kjempekoselig! <3 Så skulle eg møte enda ei god venninde, Elise, som eg skulle ete middag med på Frugård. Det eg visste lite om var at mine gode kompisar også hadde avtalt med Elise om å overraske meg. Eg og Elise satt i ca 10 minutt før guttaboys kom inn. Først trudde eg det berre var tilfeldig at dei også skulle ete der, men så forstod eg. Skikkelig rørandes! Dei kom med både blom og duftlys. For ei koselig stund ilag med fantastiske folk <3 Tusen takk for overraskelsen! Eg er heldig som har dåke!

 

 

 

Tirsdag kveld fekk eg koseleg besøk av nok ei god venninde, Malene, som kom med deilig kinamat til oss, DVD-serier til å ha med til Russland og ein nydeleg gåve med eit rørandes kort. Malene var mi beste barndomsvenninde, me var som lim før. Så fantastisk godt at me fortsatt kan ha kontakten. Denne jenta har alltid betydd noko spesielt for meg- og kjem alltid til å gjer. Fekk også eit brev av ho som eg skal åpne og lese når eg ligg på isolat i Russland- det blir sikkert sterkt.

 

 

Så kom endeleg Marius heim til meg på onsdagen 🙂 Utruleg godt å få han heim igjen <3

 

På ettermiddagen vart me invitert til svigers på middag og kaffi. Der var både heile familien til Marius ilag med besteforeldrene hans og mine foreldre. Kjempekoseleg stund! Fekk nok ein gang mange fantastiske gåver, blomar og helsingar <3

 

 

Torsdagen var det fantastisk nydeleg vær. Dette måtte jo berre utnyttast. Eg fann ut at trening inne i dag, var berre tull, eg måtte komma meg ut. Dermed kom eg plutseleg til å tenkja på at i 2015 når eg var på mitt sprekaste og friskaste, klarte eg å jogge rundt “Storavatnet” her på Fitjar. Dette tenkte eg kunne være et mål no. Sidan eg har trent kvar einaste dag i 3 mnd. Her var rekorden min i 2015:

 

    

Målet denne gang var ikkje noko ny rekord, men berre å klare det å springe 15 km igjen, utan stopp. Tida blei 1 t og 26 min! Seier meg storfornøyd med det!

 

 

I går hadde eg meg siste økt på treningsstudioet før avreise. Det blir nok nokre månader til før eg kjem til å kunne trene der igjen. Med tanke på at eg skal unngå alt av bakterier og store folkemengder i 3 mnd etter behandling.

 

 

 

I dag blei eg henta av Elise som tok meg med på kjøretur til “utsiktsplassen vår”.  Då eg kom inn i bilen stod det to Pepsi Max BRETT klare for tur. Her på denne utsiktsplassen vår satt me nemleg også i 2012, kun oss to, der me såg på solnedgongen og drakk Pepsi Max.  I dag 6 år etterpå, gjenopptok me dette koselege minnet <3 Tusen takk, Elise! Du er god som gull!

 

 

Har også fått gåver og oppmerksomhetar frå andre også- som eg sett utruleg stor pris på!! Til og med ungane i gamlebarnehagen har skrive brev til meg og ynskja meg lykke til, med personleg helsing frå ei av dei små jentene som har skrive sjølv : “Til Karina, fra …. eg elsker deg”. Utruleg rørandes!! 

 

 

Det gjer så inderleg godt å kjenne på at man har denne støtte frå folk og får så mykje omtanke frå kvar vinkel ein snur seg <3 Frå både naboar, kjente, bekjente og ukjente. Berre på trening, eller turar med Dex i det siste, har fleire komt bort til meg for å ynskja meg lykke til. Heilt fantastisk å bu på ein liten plass, i ein situasjon som dette! Folk som eg kanskje aldri har snakka med tidlegare, men som tydlegvis følger med meg 🙂 Det varmar! Meir enn eg kan setje ord på.

 

   

Og frå mi aller beste venninda, kom detta i posten:

 

Heilt fantastisk <3 <3

I går fekk me invitasjon også til taco-kveld hos søster mi. Der var alle søskene samla, med følge. Utruleg koseleg <3 Er så kjekt at dei tar initiativ til slike ting no før eg reiser! Då har eg mange gode minner å sjå tilbake på når savnet er som verst der borte.

Ikveld har me også fått invitasjon til bror min på middag. Gu kor heldig eg er, som har så mange gode folk rundt meg. Spesielt heldig er eg som har ein så god, positiv og støttandes familie. Dei gjer meg absolutt sterkare.

 

Tusen hjerteleg takk for all omtanke og støtte, alle saman! <3 Følg gjerne med på “Bethankful” på facebook- der skal eg oppdatere dåke så ofte eg kan no framover 🙂 No er eg klar for fight!

 

Ta vare på kvarandre <3

 

 

1 kommentar
    1. Hei du har ein fin blogg. den har mye gode innlegg vil du se på min blogg. å mine dikt har ikke starte endå men den blir bedre, håpe du kan følge meg 🙂 ha ein fin dag videre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg