Året som gikk!

Da er vi plutselig komt til siste dagen av 2016, året som snudde alt oppned for meg.

Det startet helt perfekt med at jeg jobber på verdens beste arbeidsplass og fikk tilbud om å overta stillingen som pedagogisk leder. Selv om dette var en stor utfordring siden jeg var ganske fersk og nokså nyutdannet så jeg på det som en ypperlig mulighet og utfordring som jeg kunne vokse på. Angrer ikke et sekund! Aldeles herlig arbeidsplass, fantastiske kollega, helt supre foreldre og ikke minst helt vidunderlige barn som jeg ble såå glad i! <3

Så kom høsten og jeg bestemte meg for å starte på videreutdanning “Læringsmiljø og pedagogisk ledelse” i tillegg til 100% full jobb. Det gikk helt strålende å kombinere 🙂 Lærte enormt mye som jeg kunne kjenne igjen i praksis.

Men så kom oktober som skulle forandre alt. Det hele startet kun med et svekket syn som viste seg og være betennelse på synsnerven. Innleggelse, kortisonbehandling, prøver, tester og mye mer. Det kom som et sjokk hele diagnosen. Men hva kunne jeg vel gjøre? Hvilke valg hadde jeg? Jo, jeg kunne bare velge å tenke positivt. Visst ikke hadde jeg gått rett i kjelleren med en gang. Kanskje har metoden min med å tenke positivt ført til at jeg har skyvd sykdommen litt under teppet. Jeg har enda ikke fått et slag der alt helt har gått opp for meg. Den dagen kommer nok. Og det skal den få lov til. Men i mellomtiden ønsker jeg ikke å tenke noe verre enn hva som er realistisk i dette øyeblikket. Ja, jeg kan få alvorlig hukommelsesvikt, bli blind, lammet, låst til rullestol, miste taleevne, osv. Jeg kan ikke tenke på slikt, det ville ha ødelagt meg. Selvfølgelig er sjangsen der, men jeg vil ikke, jeg klarer ikke tenke på den. Og ikke trenger jeg det heller enda. Jeg nyter hver eneste dag, og er takknemlig for at situasjonen ikke er verre! Kunne alltids vært verre.

Siden diagnosen kom har jeg vært sykemeldt nå i snart 4 mnd. Borte fra selve arbeidslivet og borte fra barna som jeg er så glad i. Eksamenen kom to måneder etter sjokket. Allikevel gjorde jeg mitt ytterste for å gjennomføre. Jeg har fortsatt et liv, fortsatt en fremtid, jeg må bare lære meg å tilpasse min hverdag utifra allmenntilstanden min. Siste måneden nå har det skjedd mye med kroppen min. Alt fra feber, hevelser og smerter. Igår våknet jeg igjen med svekket syn, slik det hele startet med i oktober. Idag ser jeg veldig uklart på høyre øye, samt vondt når jeg beveger øye. En ny synsnervebetennelse banker mest sannsynlig på døra mi igjen. Jeg er ganske så redd, for nå står jeg i fare for at behandlingen min 12.januar da glir ut (som jeg har ventet på siden oktober).

Selv om 2016 har vært med på å snu livet mitt, har en også gitt meg et positivt syn på livet. Et helt nytt perspektiv. Et slag i tryne om at jeg må fokusere på hva som er viktig i livet, hva som betyr noe, og vist meg hvor avgjørende det er å kunne tenke positivt. Takk for meg 2016, og velkommen skal du være 2017.

I 2017 skal jeg lære meg å lytte til kroppen min. Lære at det er greit å ta hensyn til egen helse. Lære at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ta hensyn til meg selv.  Lære at det er greit å vise følelser, at tårer ikke er et tegn på svakhet men heller tyder på at man har vært sterk for lenge. Styrke for meg er å kunne vise at man er menneskelig ved å uttrykke følelser, samtidig som man retter seg opp i ryggen etterpå og kjemper videre.

Jeg skal vise alle rundt meg hvor viktig det er å sette pris på de små tingene i livet, de som betyr mest. Jeg skal tilbringe mye kvalitetstid med mine kjære tantebarn, vise hvor glad jeg er i de. Jeg skal le og smile med god samvittighet, tross omstendighetene i kroppen min. Jeg skal ta enhver utfordring med et smil. Jeg skal vise de jeg jobber med og spesielt barna hvor glad jeg er i yrket mitt. Jeg skal vise at alle klarer det man vil. Jeg skal være sterk og alltid gjøre mitt ytterste i alt jeg gjør. Jeg skal skape gode og minnerike opplevelser sammen med venner og familie.

Jeg skal også vise hunden min, Dex, hvor mye han betyr for meg og sørge for at han får et langt og godt hundeliv 🙂

 

2017, jeg skal vise stor kjærlighet, spre mye glede og positivitet. Og jeg lover dere, jeg kommer sterkt tilbake 🙂 

GODT NYTTÅR FOLKENS 🙂 <3

Julen 2016!

Beklager at det har vært så lenge siden jeg har kommet med blogginnlegg nå, men her kommer en liten oppdatering!


 

20.desember fikk jeg endelig legetime for å kunne ta influensa-vaksinen og pneumovax-vaksine. Dette for å forberede meg på behandlingen jeg har i vente.  Det ble sett en sprøyte i hver arm. Den ene gjorde litt vondere enn den andre, men formen var helt fin resten av dagen helt til kvelden kom. Da sneik feberen seg innpå. Neste dag var ene armen ganske øm og vanskelig å bevege.

Andre dagen kom og armen var enda verre. Veldig vond, hoven og rød rundt stikkstedet. Da ringte jeg legen, som forsikret meg om at en slik bivirkning etter vaksine kunne vare i opptil 3 dager. Så jeg roet meg med det.

Dag 3 var det enda verre, lille julaften. Jeg fikk helt panikk da jeg våknet, for nå hadde jeg også fått en allergisk reaksjon/hevelse på leppen min. Så egentlig ganske komisk ut med en svær hevelse på leppen samt diiiger overarm, men var ikke noe kjekt.. Og armen var så øm at bare håret mitt kom borti skulderen/stikkstedet fikk jeg veldig vondt , samtidig som feberen var tilbake. Jeg søkte på nettet og fant ut at hevelse på leppen kunne være noe som het angioødem som var en sjelden alvorlig reaksjon/bivirkning etter visse vaksiner. Dermed ringte jeg å plagde stakkars legen min igjen, men han mente at jeg skulle gi det litt tid. Så det gjorde jeg, og hevelsen både på leppe og arm var heldigvis over neste dag på selveste juledagen!

 
 

Endelig kom juledagen! Avogtil tar jeg meg selv i å være 10 år igjen når det gjelder julen. Jeg hadde nemlig to skrapekalendere i år (som jeg kjøpte til meg selv), hvor jeg klarte å holde meg til en luke hver dag frem til 22.desember. Men så fikk jeg en sterk følelse av at jeg kom til å vinne, dermed sprakk jeg, og bare måtte skrape resten av lukene før jul 😀 Haha! Er så gale vet du.. Ellers elsker jeg stemningen rundt juletiden, kvalitetstiden med familien, de vanlige tradisjonene, pakkene under juletreet, julepynten, grevinnen og hovmesteren og selvsagt lukta av pinnekjøtt. Grøt hos min søster var kl 1, etterfulgt av nissebesøk og julemat med familien klokken 6 🙂 For en koselig kveld vi hadde! <3 Og de fineste julegavene av alle var de selvlagde fra mine skjønne tantebarn 😀

 
 

Jeg har forresten fått time til behandling (Mabthera/Rituximab) nå, som skal starte 12.januar. Men dette forutsetter at jeg er helt ferdig med feberen jeg har nå. Må være helt 100 % “frisk”.


 

Har også meldt meg inn i MS-forbundet hvor jeg kan oppdateres innen MS-forskningen. Nå har jeg fått mitt første blad! Veldig nyttig og interessant å kunne lese om forskning samt andres erfaringer med sykdommen. Anbefaler virkelig alle MS-pasienter å melde seg inn her.

Ønsker dere alle en riktig fin romjulstid med deres kjære 🙂 Nyt tiden! <3 😀

 

 

 

25-årsdag!

I helgen hadde jeg endelig litt bursdagsfeiring etter gjennomført eksamen 🙂

En hærlig gjeng var her samlet, såå glad i dere <3


Tusen takk for ei kjekk feiring ! 🙂

Idag er det tid for forberedende vaksiner til behandlingen min om to uker.. grugleder meg til å komme igang nå! 

Nå må hodet spille på lag!

Imorgen er dagen! Både min 25-årsdag, men aller viktigst starter hjemmeeksamenen min som varer frem til onsdag. Så en litt annerledes bursdag vil det i år bli, jeg kjenner allerede at nervene banker på døra.

Dette blir tre usunne og usosiale dager med mye påfyll av sukker og fullt fokus.

Dette er en eksamen i “Læringsmiljø og pedagogisk ledelse” som jeg tar dette året. Med mye i hodet for tiden, så skal jeg likevel gjøre mitt beste for å få et greit resultat. Går det ikke slik jeg hadde håpet, så går likevel livet videre. Jeg vet hvertfall at jeg har gjort mitt ytterste. Litt i overkant høye forventninger og krav har jeg alltid hatt til meg selv..

Har prøvd å forberedt meg så godt som mulig, men til slutt svømte det over med post-it lapper, så jeg måtte bare gi meg.

Fordelen er at jeg brenner for yrket og de jeg arbeider med, dermed blir det mye lettere å både skrive og engasjere seg i emner angående dette.
Med dette krysser jeg nå både fingrer og tær for de kommende dagene, og ønsker dere alle en riktig flott uke 🙂

 

Dagens!

Haha.. litt humor i hverdagen er viktig! Derfor deler jeg denne pinlige innrømmelsen.. 

Var helt sikker på at jeg nå hadde vunnet hele 10 000 kr.. jeg så nemlig over flere ganger, og jepp! Jeg kunne ikke tro mine egne øyner. 9 julekuler = 10 000. Jeg hadde vunnet!! 😀

Jeg sendte da en “æddabædda”-melding til min broder, med bildebevis. Fikk da til svar ” Har du skrapt feltene?:p ” Da så jeg forklaringen skrevet på selve kalenderen.. Lukene skulle åpnes ja, men OGSÅ skrapes.. der forsvant de 9 julekulene ganske så kjapt! 

Ønsker alle en riktig god helg 😀

Et litt annerledes ønske til jul..

I desse juletider er det ofte mye snakk om juleønsker og den såkalte ønskelisten til jul. Ofte tenker vi kun materielt, og glemmer fort de absolutt viktigste og betydningsfulle tingene. Jeg har også alltid gjennom alle år tenkt på gjenstander når jeg ønsker meg noe til jul. Kanskje fordi det er dette som er forventet i samfunnet. Vi gir hverandre ting, ting som vi trenger eller ting som vi egentlig bare har lyst på.

Når vi spør barna i dagens samfunn hva de ønsker seg er det ofte at de svarer “vet ikke helt”. Dette enten fordi de har så mye å velge i gjennom reklame og diverse, eller rett og slett fordi de har det så godt at de faktisk ikke vet hva de trenger lenger. Barn har i gjennomsnitt 500 leker hver i dagens samfunn. Det er noe å tenke over. Gir dette langvarig glede, gode opplevelser og minner? Noen kanskje, men tviler på at hver og en av de 500 lekene er nødvendig. Tenk bare på barna som i dag lever under krigsforhold. De har nok helt andre preferanser om hva de ønsker seg til jul.

Men jeg er selv der jeg ikke vet. Jeg fikk spørsmålet for ikke så lenge siden om hva jeg ønsket meg, og svaret var faktisk at jeg ikke visste. Jeg har alt jeg trenger. Jeg har det altfor godt egentlig. Skal alltids komme på noe jeg kunne tenkt meg, men det er absolutt ikke noe som er nødvendig. Nå sier ikke jeg at vi ikke skal gi hverandre ting til jul, jeg ønsker bare at bevisstheten om hvor godt vi faktisk har det skal komme frem. Ofte betyr gode ord, tanker og handlinger så mye mer.

Jeg har nå i 2016 fått et nytt perspektiv på hvor godt man faktisk har det, og hvor fort man glømmer nettopp dette. Det meste blir tatt forgitt og med en selvfølge. Det er ikke før man mister nettopp dette eller står i fare for det, at man faktisk får øynene opp. Hele grunnen til at jeg startet denne bloggen var for å kunne bearbeide mine egne tanker, men også hjelpe andre til å tenke positivt og sette pris på det man har. Derfor har jeg lyst å dele hvordan min personlige ønskeliste i år ville ha sett ut:

Jeg ønsker alle mine nærmeste alt godt og at vi får mange minnerike opplevelser sammen fremover.

Jeg ønsker i hovedsak at det skal komme en kur, og at jeg får tilbake livet som frisk. Eventuelt at jeg får komme til på stamcellebehandling i Norge.

Jeg ønsker at de rundt meg vet hvor glad jeg er i de.

Jeg ønsker at visst jeg eventuelt skulle endre meg psykisk eller fysisk pga sykdommen, at jeg da blir husket for den personen jeg er idag.

Jeg ønsker å bety noe i andres liv. Spesielt ønsker jeg å sette et varmt spor i de søte små barna i barnehagen.

Jeg ønsker at alle skal sette pris på det man har før det er forsent.

Runder av med å ønske dere alle en riktig fin førjulstid 🙂 Ta vare på hverandre!

MS symptomer, med en humoristisk vri!

For dere som ønsker litt mer info om hvordan MS-symptom kan oppleves, så fant jeg noen humoristiske eksempler på akkurat dette:

#MS #fakta #positivitet #sykdom #humoristisk