Besøk av mi kjære stamcellesøster!

Forrige torsdag fekk eg storfint besøk av Ingrid Thoresen, stamcellesøster mi. Ho kom reisande heilt frå Trondheim på besøk til meg 🙂 Var så kjekt å sjå henne igjen! Tøffaste jento, kom gåande av ferja utan parykk. Eg vart jo heilt satt ut, fyrst og fremst over kor modig ho er som våger nettopp dette, men ikkje minst også kor ufattelig flott og tøff ho er utan parykk! Alt kler den smukke! .

Etter å ha henta ho i Sandvikvåg i 5-tida, gjekk me rett på butikken å handla oss god mat og digg til kvelden. Såå kos! Det blei biff, pomfri og fløtesaus på menyen- etterfulgt av deilig bær dessert. Me snakka om alt mellom himmel og jord, men spesielt mykje rundt opplevinga i Russland. Begge syns det er vanskelig å setja ord på den spesielle reisa me har vert gjennom, det verka så surrealistisk.. Det er som om det ikkje har vert me som låg i den sjukesenga 1 mnd – men som at me derimot berre har stått på sidekanten å sett på det heile som tilskodarar. 

Me kjende heldigvis aldri  på den frykten om at det kunne gå gale, og redselen var ikkje tilstades nokon tid under opphaldet. Me følte oss verkeleg i trygge hender hos Fedorenko og hans team. Så alt i alt, har me berre godt å seia om heile reisa me har vert på. Sjølv om det har vert ei tøff reise- så har me fått minst like mykje goder ut av det. Eg har fått ei “søster” for livet, som kan forstå meg på ein måte som ingen andre kan- når det gjeld akkurat dette.  Me har vert heldige begge to og er svært takknemlige for nettopp dette. Både eg og Ingrid er mykje betre no etter behandlinga, enn me var før me reiste. 

Så på fredagen tok me oss ein tur på treningssenteret! Her også gjekk tøffe Ingrid utan parykk.. Og eg må sei- det verka berre så herligt å kunne gå utan dette varme plagget på hovudet- spesielt på trening! Me hadde oss ei skikkelig god treningsøkt, før me fortsatte med enda ei god økt studier heime etterpå 🙂 Me tek begge nettundervisning no, for å ha noko å gjere på når me allikevel berre går heime.

Så var det tid for den tradisjonelle fredags-kaffien til familien Haaland, der me samlast hos mamma og pappa for å drikka kaffi og snakke om laust og fast og veka som har gått. Ingrid fekk no helse på resten av familien 🙂 Men pappa hadde ho jo helst på frå før, i Russland, så han kjente ho. Kjempekoselig stund! Mamma hadde klar nysteikte deilige boller til oss også:) Eit av temaene på denne fredagskaffien vart jo sjølvsagt parykk-bruken min. No som Ingrid var så tøff og gjekk utan parykk. “Kvifor skulle ikkje eg?”- meinte dei.

Eg syns jo Ingrid er heilt nydeleg utan parykk, og eg syns at frisyren min er heilt flott den, men det er identitetsfølelsen min eg slit med. Eg føler meg ikkje som meg sjølv. Eg føler meg ikkje vel. Eg har alltid hatt langt mørkt hår, det er liksom det som er trygge gamle meg- så det er ein overgang ja.

  

Men etter mykje om og men, manna eg meg opp til å klare ta det fyrste steget, eg også. Tidlegare var det jo berre familien min og Marius sin som hadde sett meg utan parykk. No oppmuntra både familien og spesielt Ingrid meg til å klare å gå utan parykk på butikken for fyrste gong. Eg skalv som berre det, og var like nervøs som om eg skulle gått opp til eksamen- i det eg gjekk inn på butikken. Ingrid stod klar med mobilen for å få tak i bildebevis til familien. Sårt, nakent og skikkelig ubehagelig. Men med nydelige, støttande Ingrid ved siden av meg- gjekk det utruleg bra! Eg klarte faktisk å gjennomføre det. Spar Fitjar- check! No måtte me jo nesten berre ta Rema i samme slengen, så var fyrste steget i butikkane på Fitjar overstått. Rema 1000- check! For ein deilig følelse! Tusen takk for at du både pusha og støtta meg gjennom, Ingrid!! <3 No skulle det jammen meg feirast med både taco og digg! Hihi.

  

No begynner håret faktisk å få litt lengde på toppen der. Så det gjekk akkurat å lage ein mini-hestehale! Haha.. Uff.. Ein smule utålmodig? 

På lørdagen gjekk me fjelltur med Elise i Vindmølleparken (understrekar her- begge gjekk no utan parykk!). Koselig tur, men iskald vind!

Så me varma oss med ein kopp kakao på cafè etterpå 🙂 Skikkelig koseligt! Denne lørdagskvelden kosa me oss med vin, nok ein biffmiddag og skrekkfilm! 

På søndagen tok me enda ei økt på treningssenteret 🙂 Begge no utan parykk! Så no også treningssenteret- check!

 

No er eg nok over den verste overgangsfasen vil eg tru! 🙂 Me trente i nesten to timar! Dette måtte jo berre delast med Dr.Fedorenko (legen vår i Russland), spesielt no etter den tunge stunda etter det tragiske dødsfallet dei opplevde der borte. Han fortjener verkeleg ein opptur og solskinnshistorie no, så me sendte han ein mail.

Her skreiv me at me hadde det utruleg bra begge to, at me denne helga hadde møttes og gått både fjelltur og vert på treningssenter ilag- og at alt dette er takket vera han og hans fantastiske team. Me skreiv også at me gleda oss til å treffe dei igjen til neste år, for 1.års-kontroll. Så delte me nokre bilder med han både frå treninga, fjellturen og avslutta med nok ein takk: 

Deretter fekk me deilig søndagsmiddag hos søster mi, etterfulgt av brett-speling med familien etterpå 🙂 Kos! På kvelden hadde me nok ein filmkveld beståande av skrekkfilm, snacks og kos. Begge under kvar sitt teppe, med null lys i huset- det skulle ikkje stå på stemninga nei. Vart jo redd allereie før filmen hadde byrja! 

Så kom mandagen og plutseleg var det tid for avreise for Ingrid. Heldigvis vakna me opp til eit nydeleg svar frå vår fantastiske lege:

“Dear Karina and Ingrid.
I am happy that you are doing well. Thank you for beautiful pictures. I would be happy to see you. 
We miss you. 
Best wishes, Denis” 

Tusen takk for eit fantastisk koseleg besøk, Ingrid! Som eg sa, eg er uendeleg glad for å ha fått blitt kjend med deg. Me er ganske så like eg og du, på fleire måtar <3 Du er, og kjem alltid til å forbli, mi stamcellesøster! Me skal halde kontakten livet ut! Du er alltid velkommen hos meg! Takk for no! <3

Elles denne veka har eg brukt tida mi på studier, trening (heilt utan parykk!) , turar med Dex og elles mykje avslapping.

  

Eg er forresten blitt heilt hekta på denne frukosten/kveldsen: 

(Havregrynsgraut, Cottage Cheeze og frosne bær) DELISHES!!! 

Ta vare på kvarandre <3 

God helg! 

6 kommentarer
    1. Ska prøva å holda meg fra å ikkje ta heilt av med kor kul du er på håret, for poenget mitt er ikkje håret, “Karina-identiteten” er for meg ikkje det brune lange håret, det er smilet som er typisk Karina <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg